Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Månedens konkurranseFå nyhetsskriv


Heads up! Fare for overromantiserende og klissete språk..

Jeg liker å tro at jeg er den beste versjonen av meg selv når jeg er på reise, i alle fall den lykkeligste. Jeg så utrolig takknemlig for alle mulighetene jeg har, og ikke minst for at jeg har valgt en studieretning som gir meg sjansen til å se og oppleve mer enn jeg noen sinne ville håpet på. Det er ingen hemmelighet at jeg falt pladask for Vietnam i det sekundet jeg satte min fot der, men også det andre asiatiske landene jeg besøkte satte kraftige spor. Jeg skal veldig snart tilbake til dette fantastiske kontinentet, men før jeg fortelle mer om det, vil jeg gjerne dele noen av mine aller beste minner fra fjorårets tur. 

IMG_9597-800x533 IMG_9200-800x533 IMG_9416-800x533Katu Village – Vietnam 

En landsby i fjellene mot Kambodsja. Her ble vi servert frosk formet i bambusruller, vi drakk risvin (les: vietnamesisk hjemmebrent) fra en og samme krukke og danset en merkelig offerdans rundt bålet, til de lokales store underholdning. Aldri har jeg sett så mye glede, latter, fattigdom og elendighet på samme sted. 

IMG_9024-800x533he_1IMG_9075-800x533Vietnamese wedding – Hoi An 

Jeg hadde nok aldri gjettet at mitt første bryllup skulle være i Asia, med røde plastikkrakker og hundre vietnamesiske middelaldrende menn. Usedvanlig mye øl, karaoke og kyllingføtter (i suppen..). Fy søren, så moro vi hadde det! 

IMG_0107-800x533 IMG_0216-800x533 IMG_0091-800x533Angkor Wat – Cambodia

Ett av mine aller beste minner fra turen er da Katrine og jeg kom kjørende i Tuk-tuken vår og fikk øye på omrisset av Angkor Wat for første gang. Historienerden i meg har aldri vært så lykkelig som på denne dagen. Angkor er magisk, og rett og slett noe alle burde oppleve en gang i livet. Jeg skal tilbake. 

IMG_0969-800x533 IMG_1009-800x533 IMG_1077-800x533Ubud – Bali

En kan si mye rart om Bali, men i det sekundet man beveger seg ut av turistfellen Kuta, er det få steder som kan måle seg. Jeg likte spesielt dagene vi hadde i Ubud, en plass midt på øyen. Her besøkte vi krystallgrønne risåkre, magiske fossefall og svært utspekulerte apekatter.

IMG_1161-800x533 IMG_1277-800x602 IMG_1330-800x515Uluwatu – Bali

Vakre solnedganger, kritthvite strender, blått hav, ja, du skjønner tegningen.. Litt av en plass å være på når du endelig har fått levert inn eksamen. 

IMG_0776-800x533 IMG_0893-800x602 IMG_0753-800x533Chinatown – Singapore

Generelt ble jeg veldig glad i Singapore, det er en utrolige pulserende og imponerende plass. Chinatown var ekstra moro å se, spesielt da en stor del av befolkningen kommer nettopp fra Kina. 

IMG_0634-800x533 IMG_0625-800x533 IMG_8901-800x533Old town, Hoi An – Vietnam

I mine øyne kan ingen plass i verden måle seg meg lille, vakre Hoi An. Uke etter uker syklet vi rundt i disse trange, kaotiske og svært livlige gatene. Byen byr på himmelsk mat, imøtekommende mennesker og en helt utrolig atmosfære. Jeg kan nesten ikke tro at vi bodde og studerte i denne byen.

IMG_1579-800x533 IMG_1559-800x533 IMG_1639-800x533Mount Fuji – Japan

Majestetisk, helt ufattelig majestetisk. Og vakkert, utrolig vakkert. 

IMG_1387-800x533 IMG_1470-800x533 IMG_1480-800x533Tokyo – Japan

Tokyo har vært en drøm lenge, og jeg kan nesten ikke fatte at jeg faktisk har vært her. Menneskene her var veldig imøtekommende og hjelpsomme, de bablet i vei på japansk og smilte fra øre til øre. Jeg fant ut at en god respons var å smile tilbake, late som at jeg forstod og si «Arigato»! Generelt utrolig mye farger, Anime og K-pop. 

IMG_4585 IMG_4611 IMG_4629 IMG_4578 IMG_4657 IMG_4616 IMG_4579 IMG_4644 IMG_4606 IMG_4592 IMG_4612 IMG_4647Paris, mai/juni 2015

Paris er alltid en god ide sies det, spesielt når været er flott og eksamen akkurat er levert. Marie og jeg hadde akkurat skrevet ferdig feltrapporten vår fra Nicaragua, og syntes selv at vi virkelig fortjente en skikkelig jentetur. Før jeg visste ordet av det satt vi i en bohemsk, liten leilighet midt i Paris og drakk rødvin på en helt vanlig tirsdag. I løpet av de neste dagene vandret vi gatelangs i en av verdens vakreste byer, drakk vin fra fortauskafeer og spiste oss litt lykkeligere på franske oster. 

IMG_4532_1 IMG_4346IMG_4339 IMG_4386 IMG_4530 IMG_4355 IMG_4350 IMG_4521 IMG_4377 IMG_4345 IMG_4344

Finnes det en plass med konstant høy puls så er det Manhattan, likevel gir denne bydelen meg merkelig ro. Jeg kunne ha vandret rundt i min egen lille boble i timevis, med kun ett mål, nemlig  å komme meg helskinnet gjennom jungelen av  shoppingposer, rykende kumlokk og gule taxier. Førstevalget vil alltid være fjellandsbyen i Nicaragua eller jungelen i Vietnam, men en ting skal du ha New York, du er en fantastisk kontrast og et herlig alternativ. 

IMG_4321 IMG_4460 IMG_4492 IMG_4409 IMG_4426_1 IMG_4313 IMG_4323 IMG_4410 IMG_4504 IMG_4318 IMG_4436 IMG_4412 IMG_4413 IMG_4491 IMG_4401 IMG_4494 IMG_4414 IMG_4496

Ah, New York, New York! Byen som alltid får meg til å smile, og som alltid brenner litt for store hull i lommeboken. Amanda og jeg valgte å ta en svipptur innom før vi vendte nesen mot Europa. Den opprinnelige planen var å nyte tre fulle dager i storbyen, men takket være forsinkelser fra Panama, rakk vi ikke flyet vårt fra Fort Lauderdale. Til gjengjeld fikk vi ti timers venting og en liten tur inn til Miami. Her rakk vi en tur med sightseeingbussen i sprutregn før vi måtte betalte 800 kr på taxitur tilbake til flyplassen. Morro. Men nå kan jeg vell si at jeg har vært i Miami også. I guess. 

Vi valgte et hostell midt i Brooklyn, nærmere bestemt Williamsburg. Jeg er ofte litt kritisk innstilt til USA, men alt av fordommen blir på ett vis blåst bort når jeg kommer hit. Brooklyn er det visuelle beviset på «the melting pot», hvor kulturer fra alle verdens hjørner slår seg sammen til noe harmonisk. Kunsten, moten, musikken, maten og følelsene, sammen gir de deg en smakebit av alt, samlet på et sted. Jeg tror jeg bare skal la bildene tale for seg, fy søren så ufattelig kul denne bydelen er! 

 

IMG_4210 IMG_4214 IMG_4217 IMG_4196 IMG_4191 IMG_4203_1     IMG_4296 IMG_4228 IMG_4209 IMG_4236 IMG_4203 IMG_4218 IMG_4244 IMG_4188 IMG_4301

Panama city. Byen som har litt av alt. Den nyere og urbane delen er kanskje Mellom-Amerikas nærmeste svar på storbyglamour. Her møter du store skyskrapere og synlig kapitalistisk influens, det hele minner mer om en Asiatisk Cosmopolitan enn noe i nærheten av latinamerikansk. Som en sterk kontrast finner du Casco Viejo, den gamle bydelen. Alt her er av spansk kolonial stil, og du finner alt fra lokale markeder til underjordiske barer. Det var virkelig et fascinerende nabolag, hvor du møtte piratruiner, fancy restauranter og nedslitte hus i en og samme gate. Et sted hvor rikdom, fattigdom og historie stod side ved side.

Vi bodde på et hostell som het Luna’s Castle, et type sted som folk garantert fortsetter å prate om lenge etter at de forlater det. Det var opprinnelig et gammelt mansion som nå har blitt gjort om til et samlested for backpackere fra hele verden. Jeg elsket oppholdet i Panama City, og dette gamle, knirkete hostellet kan ta på seg mye ansvaret for akkurat det. Det ga meg mye. Alt fra en morgning-nap i hengekøyen, politiske diskusjoner med en guatemaler, smykker fra Colombia, pannekaker til frokost, småkrangling med dansker og ikke minst, en øl på verandaen som besitter verdens vakreste utsikt, sammen med en ganske så spesiell australier. 

Enten så elsker reisende denne byen, ellers så hater de den. Jeg vet i alle fall hvilken side jeg er på!

IMG_4122 IMG_4149 IMG_4076 IMG_4112 IMG_4157 IMG_4081 IMG_4129 IMG_4075 IMG_4165 IMG_4095 IMG_4130

Ett siste bildedryss fra paradis på jord! 

 

 

 

IMG_4115 IMG_4135 IMG_4069 IMG_4099 IMG_4127 IMG_4100 IMG_4068_1 IMG_4167

Well, hello Panama! 

Det var utrolig kult å få oppleve det sydligste landet i Mellom-Amerika, siste stopp før grensen til Colombia og veien inn i et mye større kontinent. Drømmen er å ta med seg rykksekken over til Sør-Amerika også, men det får blir en annen gang! Vi valgte å komme oss fra Costa Rica til Panama med buss, mye billigere, mer interessant og miljøvennlig. Vi krysset grensen ved å forsiktig trå over en eldgammel bru, hvor det var flere hull enn planker. Jeg kunne ikke unngå å føle meg som en del av PrisionBreak der vi kavet oss over med alt for mye bagasje, og alt for lite kontanter. Det er likevel akkurat slike øyeblikk jeg setter ekstra stor pris på når jeg reiser. 

Vi satte oss på først båt mot øygruppen Bocas Del Toro, som vi hadde hørt utrolig mye om. Vi valgte å bo på hovedøyen Isla Colón, og sjekket inn på Hostel Heike. Vi leide sykler og en jeep for å utforske øyen, og jeg må med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett noe vakrere. Vi kjørte fra strand til strand, mellom det ene palmetreet etter det andre. Musikken var på full guffe, og smilet så bredt som det aldri har vært. Den dagen jeg svømte sammen med livsfarlige rokker i krystallblått hav på en liten øy i Panama, kommer jeg aldri, aldri til å glemme. 

IMG_3791 IMG_3908 IMG_3880 IMG_3777 IMG_3800 11178612_10153171202459000_1492445780_n IMG_3775 IMG_3834 IMG_3810 IMG_3940 IMG_4000 IMG_3966 IMG_3910IMG_3891

Santa Teresa er et backpacker-paradis med billige hosteller, surfing og fester. Vi besøkte denne lille byen på Stillehavskysten i det surfesesongen begynte å dabbe av, så det var rimelig stille i ukedagene. Vi fikk allikevel med oss den ukentlige strandfesten på lørdag, og noen etterlengtede timer i solen. Hele stedet er preget av en utrolig avslappende og imøtekommende holdning, noe som var veldig deilig. Vi dro fra Monteverde til Santa Teresa med buss, taxi og ferje, og det gikk overraskende problemfritt. Vi hadde noen svært interessante timer på ferjen, med latinsk partymusikk og veldig fulle Costaricanere som stod og danset med hver sin ølboks. Her skal det nevnes at båten gikk klokken ni om morgningen.. 

Det var mange som anbefalte oss å ta en tur innom denne  byen, og jeg er helt enig i at den så absolutt er verdt et besøk! 

Hei, dere! Nå var det virkelig lenge siden. Jeg valgte å legge bloggen til side gjennom siste delen av reisen min, pluss eksamensperioden hjemme. Til gjengjeld har jeg hundrevis av bilder og bloggposter som kommer kontinuerlig fra og med nå. Jeg kommer dermed til å gå litt tilbake i tid å dele øyeblikk fra Costa Rica, Panama, USA og Frankrike. Først ut er vakre, vakre Monteverde.

IMG_3606 IMG_3663 IMG_3729 IMG_3668IMG_3660 IMG_3618 IMG_3604 IMG_3646IMG_3681 IMG_3703 IMG_3631 IMG_3683IMG_3721 IMG_3693 IMG_3615 IMG_3629IMG_3734 IMG_3613 IMG_3731 IMG_3619

Ah, Monteverde! Vi visste ikke helt hva som lå og ventet på oss da vi satte oss på en fire timers busstur fra San Jose. Senere da veien ble dårligere og dårligere, og alt av hus og folkeliv forsvant, var jeg helt sikker på at vi hadde kommet oss til Lagartillo igjen. Men den gang ei, for plutselig helt ut fra ingen steder traff vi på en liten landsby, som lå majestetisk til langs en åsside. Vi hadde i all hovedsak et mål for øyet da vi vente nesen mot Monteverde, og det var ziplining. Jeg husker at Katrine og jeg fikk høre om disse enorme banene mange uker tidligere i Nicaragua, og vi bestemte oss der og da for at DET skal vi prøve. Jeg skal likevel innrømme at jeg ikke var så høy i hatten da jeg stod ovenfor Latin Amerikas lengste zipline, og fikk vite at vi skulle suse avgårde i superwomen-stil over en strekning på 1,5 km. Men fy søren så moro det var, du flyr bokstavelig talt over en mektig jungel og observere noe av det fineste Costa Rica har å by på. Jeg hadde litt lyst til å tisse på meg av skrekk, grine av glede og le over min egen galskap.

Skal du noen gang til Costa Rica, så ta turen til Monteverde. I tillegg til et eventyr susende gjennom tretoppene, kan du forvente deg fantastisk mat og vin, imøtekommende lokale og magiske tåkeskoger (hvor du kan risikere å bli opp spist av ville dyr).

IMG_3556 IMG_3531 IMG_3575IMG_3487 IMG_3513 IMG_3548 IMG_3493IMG_3550 IMG_3503 IMG_3508 IMG_3600IMG_3553 IMG_3546 IMG_3552 IMG_3551IMG_3585 IMG_3511 IMG_3518 IMG_3510

Hola mi amiga! 

Studieperioden i León er over, og vi har beveget oss sørover. Jeg kan virkelig ikke tro at ukene i Nicaragua er bak oss allerede, tiden har gått ufattelig fort. Heldigvis sitter jeg kun igjen med gode stunder, som jeg deler med gamle og nye venner. Feltperioden vår i Lagartillo er noe jeg kommer til å huske så lenge jeg lever, og jeg er så takknemlig for den muligheten. Nicaragua generelt er et land som ofte blir oversett av turistindustrien og reiselystne, men jeg kan garantert anbefale å ta turen ned! Naturen, historien og kulturen er helt unik. Jeg vil rett og slett takke Kulturstudier for et fantastisk år, både i Asia og i Mellom-Amerika. 

Vi har nå tilbrakt noen dager Costa Ricas hovedstad, San Jose. Jeg hadde kun hørt negative ting om byen, så forventningene var rimelig lave. Jeg er veldig enig i at det ikke er noe poeng å tilbringe mange dager i storbyen, men to netter passet oss veldig fint, og ga i alle fall meg et fint inntrykk. Vi bodde på et utrolig hyggelig og fint hostell i sentrum, kalt Casa Del Parque. Vi betalte rundt 12 dollar natten, og vi følte vi fikk mye for prisen. I tillegg fant vi Mantras, en fantastisk vegetar/vegan restaurant. Kan virkelig anbefales! 

Nå er vi i Monteverde, en liten plass litt lenger nord i Costa Rica. Dette området er i all hovedsak kjent for sine kilometers lange ziplines og nydelig natur, bilder kommer! 

IMG_3353 IMG_3394 IMG_3356 IMG_3467 IMG_3424 IMG_3414 IMG_3459 IMG_3381 IMG_3443 IMG_3430 IMG_3440 IMG_3452

For et par uker siden fikk jeg besøk av mamma, pappa og lillesøster, veldig hyggelig å se de igjen og få muligheten til å vise de den Nicaraguanske verden vi lever i! Er det en ting en må oppleve i dette latin-amerikanske landet, så er det en vulkantur. Vi valgte å reise til Telica, den eneste vulkanen du kan se lavaen med egne øyne. Klatreturen tok ca en time, og vi rakk akkurat å få med oss den vakreste solnedgangen jeg har sett i hele mitt liv. Solen gikk ned bak den verdenskjente vulkanrekken, og farget himmelen i den klareste lillafargen. For en tur! 

IMG_2585 IMG_2534IMG_2541 IMG_2542 IMG_2544IMG_2543IMG_2646IMG_2596IMG_2607IMG_2553IMG_2564IMG_2545IMG_2538IMG_2537IMG_2550

Nicaragua er kanskje et av Mellom-Amerikas største land, men det er fortsatt relativt lite og enkelt å komme seg rundt i. I løpet av vår periode i Lagartillo, klarte vi dermed å presse inn en dagstur til Achuapa og en helg i Esteli. Achuapa er en veldig liten by, men sett i forhold til avsidesliggende Lagartillo, virket det som en annen verden. Hit dro vi en søndag for å delta på den årlige musikkfestivalen, hvor musikkgruppen fra Lagartillo også skulle spille. Vi oppdaget fort at Achuapa ikke var et veldig turistpreget sted, og vi fikk faktisk enda mer oppmerksomhet enn vi gjør i Leon, noe som er ganske utrolig. Festivalen i seg selv var også en interessant og kulturell opplevelse. Absolutt alle innslagene handlet ikke overraskende nok om revolusjon og FSLN, og deltagerne var alt fra åtte til nitti år. Alt i alt var det veldig hyggelig tur med familien vår, og vi avsluttet dagen med å kjøre hjem på et lasteplan med krystallklar stjernehimmel og etterlengtet frisk luft.

Esteli derimot er Nicaraguas tredje største by, og tilbød oss en helt annen hverdag enn lille Lagartillo. Det som er veldig interessant med Esteli er tobakkproduksjonen, som står for store deler av byens inntekt og arbeidsplasser. Esteli nyter rimelig godt av produksjonen akkurat nå, men en ser allikevel at industrien er en betydelig belastning for miljøet, tobakksplantene tar vannet til innbyggerne og arbeiderene er utsatt for store mengder farlige stoffer. Situasjonen kommer garantert til å se helt annerledes ut om noen år. En av gruppene våre har faktisk gjort sitt feltarbeid i Esteli og ser nettopp på dette med tobakkproduksjonen. Ellers nøt vi i grunn et par rolige dager med sightseeing, god mat og goder venner.

IMG_3181 IMG_3292 IMG_3276 IMG_3288IMG_3269IMG_3325IMG_3224IMG_3196IMG_3283IMG_3237IMG_3286IMG_3290IMG_3339IMG_1364IMG_3244IMG_3329IMG_3274IMG_3184

Hadde noen fortalt meg at jeg en gang skulle sove på en av Mellom-Amerikas største vulkaner, hadde jeg nok pent bedt de finne noen andre å tulle med. Likevel var det nettopp dette jeg gjorde denne helgen, og jeg har aldri opplevd noe vakrere. Momotombo er Nicaraguas mest kjente vulkan, og strekker seg nøyaktig 1297 meter over havet. Den hadde sitt siste utbrudd i 1905, men regnes fortsatt som aktiv.

For å være helt ærlig, så hadde jeg nok romantisert denne turen en liten smule. Jeg tenkte at ferden opp kom til å være fysisk krevende, men ikke i en alt for stor grad. Jeg så også for meg at en natt i hengekøye ville bli et behagelig avbrekk fra det glovarme rommet i Leon, og at den friske brisen skulle vugge oss alle i søvn. Først og fremst skal nok sies at formen har sett sine bedre dager, så veien opp var ikke bare fysisk krevende (veldig), men også psykisk. Vinden har enorm styrke der oppe, så det kan virkelig være en utfordring å holde seg på bena. I tillegg vasser du bokstavelig talt i vulkansand, noe som gjør at to skritt frem, betyr ett skritt tilbake. Vinden var over gjennomsnittet sterk på campingområdet også, så min idylliske vuggestund, var mer preget av redselen for å falle ut i det jeg lukket øynene. 

Når det skal sies, så angrer jeg ikke et sekund på at jeg dro. Den følelsen som fyller kroppen når du endelig kommer deg på toppen, er helt ubeskrivelig. Det er en mestringsfølelse jeg ikke kan sammenligne med noen annen. I tillegg var utsikten helt magisk, fra toppen kan du skue utover Managuasjøen, majestetiske vulkaner og flere av Nicaraguas byer. Det var også utrolig spesielt å sove under åpen himmel, med en krystallklar stjernehimmel, god vin og en aktiv vulkan som nærmeste romkamerat. Rett og slett en fantastisk opplevelse!

 

 

IMG_2823 IMG_3151 IMG_3050IMG_2660IMG_2371IMG_2755

Vi har nå kommet oss tilbake til León etter tre helt fantastiske uker i Lagartillo. Det har faktisk vært veldig behagelig å bo et stykke utenfor sivilisasjonen for en stund, uten sosiale medier og konstant mobilbruk. Familien vi har bodd hos har behandlet oss som sine egne, og tolkene våre har begge blitt nære venner. Det var veldig trist å skulle dra fra landsbyen, det er virkelig helt underlig hvor raskt en kan bli knyttet til andre mennesker. Jeg setter i alle fall stor pris på den tiden vi fikk, og er veldig glad for at Kulturstudier gir oss muligheter som disse. 

Utviklingsstudier 2 her i Nicaragua har i en mye større grad fokusert på feltarbeid. Både her i León og i Hoi An ble vi undervist i metodologi, og vi fikk nå muligheten til å prøve ut en rekke ulike metoder i Lagartillo. Gjennom ti intervjuer, 52 spørreskjemaer og en fokusgruppe har vi innhentet masse kunnskap om samfunnet og alle menneskene som lever der. Vi oppdaget blant annet at de aller fleste husholdningene hadde noen i familien som hadde migrert på grunn av jobb eller utdanning. Penger som blir sendt hjem av disse familiemedlemmene har ofte en sterk påvirkning, både i en positiv og negativ kontekst. En ekstra inntekt gir muligheter til investering i utdanning, mat og medisin. Samtidig kan migrasjon ofte føre til økende ulikheter, seperasjon av familier, og en hevende arbeidsmengde for de gjenværende. De aller, aller fleste vi pratet med var svært fornøyd med livet i Lagartillo og kunne ikke tenke seg å flytte. Samtidig kunne vi observere at jobb- og utdanningsmulighetene i Lagartillo ofte var svært begrenset, noe som førte til en slags tvangsmigrasjon. Lagartillo er et rimelig primitivt og fattig samfunn, i tillegg fører vannmangel og tørketid til at jordbruket er lite produktivt. Alt dette resulterer i en push-effekt som driver folk ut av byen. Alle disse praktiske erfaringene vil vi nå kunne knytte opp mot teorier vi lærer om under forelesninger, noe som raskt gir deg en helt annen forståelse og nærhet knyttet til pensum. 

 

 

 

Hei, dere! Nå er det virkelig på tide med en oppdatering fra landsbygda. Mitt forrige innlegg var tidsinnstilt, og dermed skrevet fra Leon, vi har nemlig ingen telefonsignaler og i hvert fall ingen internettilgang i Lagartillo. Vår Nicaraguanske telefon mottar noen få signaler, men det er kun dersom du tar deg en 20minutters gåtur vekk fra landsbyen i stekende sol og gjennom strategiske myggangrep. For øyeblikket har gruppen min tatt en helgetur til Esteli, en by to timer fra vårt lille hjem. Jeg utnytter derfor sjansen til å kommunisere litt med sivilisasjonen.

Vi har nå tilbrakt nøyaktig to uker sammen med vår lokale familie og alle menneskene som til sammen danner dette lille samfunnet. Lagartillo er landsby med omtrent 130 innbyggere, og den er i hovedsak sentrert rundt en eneste gate med hus på hver side. Det finnes en skole, et bibliotek, et kulturbygg, to kiosker og en liten cafe. Biler er et svært sjeldent syn og all transport foregår via hesteryggen. Her om dagen møtte vi på en gjeng tiåringer som red på hver sin hest, og lekte sisten. Det er heller ikke uvanlig å observere mennesker godt opp i sytti-årene kommer ridende forbi huset, samtidig som de vinker vennlig med cowboy-hatten.

IMG_2345

Vi bor sammen med en svært imøtekommende og gjestfri familien, jeg kan dessverre ikke mer avansert spansk enn ”Hola”, men vi kommuniserer fint gjennom kroppsspråk og gjensidig latter. Vi får også hjemmelaget nicaraguansk mat til hvert måltid, og den smaker helt FANTASTISK! Det blir mye ris og bønner, men det imponeres med nye varianter hver dag. Det skal nok nevnes at magen ikke alltid er så takknemlig for den lokale maten, og denne uken har tre av fire tilbrakt mye tid i sengen og på do. Vi blir heldigvis tatt godt vare på, og husmoren vår serverer oss urtedrikker og te dannet på gamle familieoppskrifter. Apropos dobesøk, toalettet vårt er nemlig plassert midt i hønsegården, så vi får selskap av både kyllinger, høner, haner og griser hver gang vi tar turen. Det er nå en ting jeg skal innrømme at jeg ikke er særlig begeistret over, og det er alle edderkoppene som lever her. Dusjingen vår foregår i iskaldt vann med tre nye edderkoppvenner hver gang, i tillegg er det ofte en som venter på deg når du skal legge deg om kvelden. De lokale her mener selvfølgelig at vi er verdens største pingler, og får seg en like god latter hver gang de må komme oss til unnsetning.

IMG_2310 IMG_2342

Ellers så går vårt researcharbeid veldig bra, vi har gjennomført en helg haug av spørreundersøkelser og en del interessante intervjuer. Migrering er et ytterst aktuelt tema i Lagartillo, så vi har tilgang på mye data. Dette med feltarbeid tenker jeg å skrive litt mer om når vi har avsluttet perioden vår. Nå skal vi ut å oppleve Esteli, før vi tar fatt på vår siste uke i Lagartillo!

IMG_1966 IMG_1977 IMG_1964IMG_2001IMG_1975IMG_2006IMG_1997IMG_2005

En av mange fordeler ved å studere i et land som Nicaragua er at naturen kan nytes på en helt annen måte enn i Norge. Både i Vietnam og her har vi hatt vårt studiesenter på stranden, det vil si at både lunsj og pensumslesning foregår med saltvann i håret og bølgeskvulp i ørene. Etter en dag med forelesninger i byen er det alltid superdeilig å ta turen til Las Penitas og rett og slett slappe helt av. 

Jeg tenkte å fortelle litt mer om studiet her nede generelt, i og med at utrykket «utviklingsstudier» kanskje ikke sier så mye. Som dere vet har jeg tatt mitt første semester i Vietnam, og har nå startet på mitt andre her i Nicaragua. Faget handler ganske enkelt om det globale sør og nord/sør-forholdet. Det gir kunnskap om politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale utviklingsspørsmål i flere deler av verden. I Vietnam lå fokuset på hvordan Sørøst-Asia har utviklet seg, og hvorfor noen land har hatt stor suksess, mens andre fortsatt er svært fattige. Her i Nicaragua ligger fokuset på Latin-Amerika, og vi lærer mye om hvordan kolonitiden og globaliseringen har påvirket dette kontinentet. 

Det som er litt ekstra spesielt i andre semester er at en stor del av pensum er basert på våre egne feltstudier. Akkurat nå befinner jeg meg i en liten landsby som heter Lagartillo, og her skal jeg drive Research i tre uker. Jeg samarbeider med tre andre jenter i klassen, og vi skal spesielt fokusere på hvordan urbanisering påvirker denne lille plassen. Det at en stor andel av befolkningen velger å flytte ut av Lagartillo og til storbyene, kan føre til både positive og negative konsekvenser for landsbyen og de som er igjen. Ved hjelp av observasjon, intervjuer, gruppemøter osv. skal vi hente inn så mye informasjon som mulig, å senere skrive en feltrapport som teller 60% av vår endelige karakter. Det er nettopp dette jeg mener er så fantastisk fint med å studere utvikling i et utviklingsland, du har muligheten til å observere mye av det vi lærer om i forelesninger. Resten av klassen min er fordelt rundt i andre deler av landet. Vi har for eksempel en gruppe som jobber med kjønn og kjønnsroller i hovedstaden, vi har en gruppe plassert helt oppe ved grensen til Honduras som jobber med fattigdom og vi har en gruppe langs stranden som fokuserer på miljøproblemer. 

Jeg vet ikke helt hvor ofte jeg har tilgang til internett, men kan jeg i hvert fall love at når jeg kommer tilbake til León, har jeg en haug av nye opplevelser, bilder og kunnskap som jeg gjerne vil dele med dere. Vi snakkes! 

Vil du lese mer om utviklingsstudier så anbefaler jeg å se på Kulturstudier sine sider. 

IMG_2289 IMG_2286 IMG_2174 IMG_2287 IMG_2175 IMG_2162 IMG_2159 IMG_2170 IMG_2143 IMG_2140 IMG_2153 IMG_2288 IMG_2278 IMG_2137 IMG_2173 IMG_2163 158 IMG_2277 IMG_2172

 

Jeg klarer ikke helt å forstå hvor vakker León egentlig er, denne byen bærer et sterkt kolonisert preg, med mye gammelspansk kunst og arkitektur. Samtidig er den påvirket av nyere politiske hendelser og kulturforståelse, uansett hvor du velger å hvile øynene vil du finne fargerike malerier som illustrerer både tragiske og stolte Nicaraguanske øyeblikk.

Her ser dere blant annet bilder av Catedral De León som er en av Mellom-Amerikas største, majoriteten av Nicaraguas befolkning er katolikker, og bare i León finner du svært mange historiske kirker. Området rundt katedralen består av restauranter, lokale boder og en idyllisk liten park. Et perfekt sted å nyte en iskald øl eller lese gjennom dagens pensum, virkelig en plass hvor du kjenner de latin-amerikanske vibbene tett på kroppen. Dere kan også se noe av gatekunsten som utsmykker hele byen, med malerier fra revolusjonen og dens kjente politiske skikkelser. Det var Sandinistene som ledet revolusjonen som startet i 1979, og deres leder Daniel Ortega er i dag presidenten i Nicaragua. Dette er også noe som preger både kunsten og menneskene i León. Det er foreksempel Ortega som innførte den strenge abortloven da han ble gjenvalgt i 2006. I tillegg burde virkelig maten her nede nevnes, fy søren så mye godt! Gatematen er min favoritt, her får du ekte Nicaraguanske retter til 20 kr, og alt serveres rett fra grillen. Her får du bønner, salat, ris, poteter, ost (masse ost), pannekaker og alle typer kjøtt. Rett og slett helt himmelsk! 

IMG_2071IMG_2102 IMG_2097IMG_2073 IMG_2100 IMG_2087IMG_2081IMG_2105IMG_2110IMG_2107IMG_212189IMG_2108113IMG_2127

I går tok hele gjengen fra Kulturstudier turen til León Viejo og Laguna Del Tigre. León Viejo, også kalt Old León er plassert på Unescos verdensarvliste og bærer med seg en mørk historie. Ruinbyen er plassert under vulkanen Momotombo, og var dermed veldig utsatt for både jordskjelv og vulkanutbrudd i sin tid. I tillegg fikk vi høre om flere tragiske hendelser, hvor urbefolkningen i Nicaragua ble utsatt for både tortur og drap.

 Etter en noe dyster, men også fin opplevelse i gamle León dro vi videre for å bade i lagunen. Laguna Del Tigre er et gammelt vulkankrater fylt med ferskt vann, noe som gjør det til et perfekt sted å ta en avkjølende svømmetur. Vi gikk i en halvtimes tid, gjennom støvete veier og kronglete skog, før vi kom frem til lysningen. Jeg tror aldri jeg har sett noe så idyllisk i hele mitt liv, tenk deg å svømme rundt i et kraterhull med krystallgrønne trær og vulkaner rundt deg. Da vi vandret hjem igjen begynte solen å gå ned, og et teppe av varme, gyllende farger la seg over vulkanen. Jeg kom hvert fall hjem igjen med et stort smil om munnen, og ødelagte Birkenstocks. 

IMG_2055 IMG_2058 IMG_2042 IMG_2023 IMG_2046 IMG_2066 IMG_2021 IMG_2068 IMG_2014 IMG_2054 IMG_2062 IMG_2011 IMG_2016

Wow, for en opplevelse!! Det er virkelig ikke hver dag en har muligheten til å klatre opp en vulkan, og deretter løpe ned igjen vassende i vulkansand. Det er godt over 30 varmegrader her hver dag, så turen opp var ganske så svett og slitsom. Dette var likevel glemt når vi nådde det rykende krateret og en utsikt som garantert tar pusten fra de fleste. Vulkanen heter Cerro Negro, og er faktisk Leóns yngste og mest aktive. Fy søren, denne byen er virkelig en spennende plass, og jeg gleder meg til å utforske mer av den! 

IMG_1908 IMG_1932 IMG_1923 IMG_1931 IMG_1911 IMG_1927

Endelig en oppdatering! Siden sist har jeg deltatt på Vixen Blog Awards, pakket hele livet mitt ned i en ryggsekk og flydd over halve jordkloden. Vi har endelig kommet frem til byen León i Nicaragua, hvor vi skal bo de neste tre månedene. Hittil har jeg kun positive inntrykk, forelesningene våre er veldig spennende og byen i seg selv oser av historie og kultur. Ovenfor ser dere oversiktsbilder av byen og alle vulkanene som omkranser den, helt magisk!